Vi hadde alle gledet oss til et VM i Brasil, som vistnok på folkemunne skal være verdens navle.
Etter en lang lang reise ankommer vi sliten og trøtt Sao Paulo Airport og skal videre med buss til Guaruja, som er et feriested med lange strender og et typisk feriested for de innfødte.
Bussturen skulle normalt ta under 2 timer men vi endte opp med at den tok nesten 4 timer, med både kø og villmannskjøring. Sao Paulo ligger 2400 meter over havet og vi skulle til Guaruja som ligger med havet, så vi måtte kjøre ned fra et bratt fjell i to felts kjørebane med masse tung trafikk som tank biler, busser, lastebiler osv. Jeg sitter våken og følger med på galskapen der de fleste andre valgte og lukke øynene og ta en blund, sjåføren som jeg fremdeles ønsker og gi en smell kjørte som en gal og det virket som de også kjørte om kapp, for senere nede i dalen måtte vi stå i kø i en time for og komme inn på hoved veien.
På en strekning nedover fjellet sitter jeg og følger med og blir bekymret, det er kun en liten 20 cm veisikring og 250 meter rett ned i fjellskråningen, og sjåføren bare gasser på. Jeg blir både redd og ganske så sint, da jeg føler at han sitter med våre liv i hannes hender og rattet til denne bussen og ble faktisk ganske så redd og kjente et godt sug i magen.
Vi ankommer Guaruja og sjåføren bruker vel 1 time på og finne de respektive hotellene, vi hadde bestilt 4 stjerners (som var det høyeste og dyreste) men vi kommer inn til noe som ikke kan klassifiseres til mer enn MAX 2 stjerners. Kjempe skuff. Kun et elendig WiFi i resepsjonsområdet og ingenting på rommene, og et hotell jeg vil kalle Villa Gjennomtrekk.
Etter mange dagers venting der vi blir fortalt av ALLE lokale og arrangøren om IKKE og gå for mange gater bak fra strandpromenaden, da det vil være en kjempe stor risiko for at vi vil bli ranet og i værste fall bli skutt!! Eg tenker What? Ka e dette for et land?
Og finner ut senere at det er så høy kriminalitet der nede at de omtrent ligger i verdens toppen av ran, svindel og brutalitet. Meg og Daniel tør nesten ikke gå til minibanken som var 3 kvartaler unna uten at vi måtte bli enige om at vi skal ta vare på hverandre om noe skjer, og det var også flere personer som fulgte med oss både frem og tilbake fra Cash Point.
Vi får avklimatisert oss og 3. dagen kjører Daniel og meg en fin puteøkt der han er skarp og full av overskudd, som også var akkurat samme som oppvarmingen før kampen. Daniel hadde kamp nr 2 i ring nr 2 så alt var veldig oversiktlig og lett og beregne, akkurat som hele mesterskapet så det var vel organisert på den fronten.
Første runde er en litt ta og gi runde der Daniel tar initiativet i slutten av runden, som også motiverer han til og gå sterkt ut i andre for og eie kampen. MEN SÅ SKJER DET. Daniel går ut og styrer kampen og knaller inn 2 Low Kicks som treffer godt og Macedonieren får vondt, så kommer det tredje sparket som han blokker! Daniel treffer helt øverst på leggbeinet til Macedonia mot Daniels midt legg, og knekker både hoved leggbein og fibula.
Jeg kryper / hopper inn i ringen som første mann da jeg umiddelbart ser hva som har skjedd, og tenker «Neiiii ikke en gang til»!! Daniel skriker som en stokken gris og jeg samarbeider med stevne legen, og han velger og dra foten på plass igjen der og da, og ber meg holde fast i låret til Daniel mens han drar. For meg virket det som en korrekt besluttning, og tror at Daniel vil få mindre komplikasjoner etter at han gjorde dette. Men ikke noe nice opplevelse med en utøver som som man også har et så nært og Godt forhold til, og trent i så mange år.
Suma Sumarum så har jeg kost meg med Daniel og bare blitt enda mer kjent med Gutten / Mannen, og vi har snakket om fremtiden. Han har det bra og bor på et fint Hotell i Sao Paulo og har fått både pleier og Lege på stedet, og kommer hjem med følge på Fredag.
Takket være Per Ringsby som National Team Leader og vår forsikring gjennom NKBF, har dette gått så bra som det overhode kunne i et land som dette. Jeg fikk SJOKK når jeg kom til det første sykehuset / legevakten og alt de ville ha var Passet til Daniel og Forsikrings Nr før de ville gjøre noenting som helst.
Og det så faktisk ut der som de reklamene på tv for Europeiske Forsikring (som NKBF har). Skittent! De drev og opererte folk på gangen. Er det Mulig? Vi har det godt i Norge!!!
Christian Galvez & Thea Næss har vært fantastisk og komme så nært på, og bli kjent med dem er og har vært kjempe koselig. Begge to er flotte personligheter. Jeg har også blitt god venn med Per Ringsby som jeg ikke har jobbet med på mange år, og han har jo akkurat samme humor som meg. MAKAN.
Det var også en glede og ha et så godt og nært forhold til sittende WAKO president Espen Lund etter alle disse år (Ennio Falsoni er indisponert på grunn av alvorlig sykdom). Så jeg gleder meg nå til VM i Tyrkia og treffe dere alle igjen, under litt mere safe og siviliserte tilstander, forhåpentligvis.
– Bård Trones